Elektronisk kunst til byens uterom
Eli Næsheim · Stavanger Aftenblad 16. mars 2004


Fire plater, meter på meter med kabler i ulike farger; dette er en del av kunstneren Hege Tapios hverdag.

31. mars bør vi ta en titt mot Byterminalen i Stavanger sentrum. Da får byen et nytt kunstverk.

Bryne

For tiden sitter kunstneren Hege Tapio i kollega Jens Lalands atelier på Bryne og syr kabler. Det tar tid å få 1,5 kilometer med kabel fordelt over fire plater på rundt to kvadratmeter. Men dette med syingen er slutten på en lang prosess.

Hege Tapio gikk svanger med barn nummer to, samtidig som dette nye prosjektet svirret rundt i hodet. Et halvt år etter fødselen begynte hun å jobbe med kunsten for fullt. I dette tilfellet betyr det å fikse problemer som er en elektriker verdig.

To skjermer

Kunstneren Jens Laland har fungert som teknisk konsulent, Hege Tapio har gjort jobben. Det kunne vært fristende å la andre overta alt det praktiske, som egentlig ikke er kunstnerisk arbeid. Så var det dette med penger, da.

Kunstverket er omtrent tre ganger fire meter. Det publikum kommer til å se, er to skjermer; en på utsiden av terminalbygget retning Breiavatnet, den andre for ventende inne i bygget. Når folk går inn døren i venterommet, blir det liv på skjermen, eller kanskje vi heller skal si bevegelse i bildet. Ellers skjer endringene sakte, men sikkert. For det elektroniske bildet er alltid på, 24 timer i døgnet, hele året.

Tankeflukt

Hege Tapio forklarer den kunstneriske ideen bak; Byterminalen, som alle slike terminaler, er et lite trivelig sted. Her passerer folk på vei mot noe. Noen av dem har uendelig med tid før neste buss, eller tog. En situasjon som lett fører oss inn på en reise i vår egen, lille verden - følge bevegelsene i kunstverket i vinduet, la tankene fly.

Kunstneren kunne godt ha tenkt seg å plassere kunstverket på selve bussplassene, der hvor det virkelig er mørkt og trist. Men det fungerte ikke estetisk. Nå vil også tilfeldig forbipasserende få ta del i arbeidet hennes, til glede, eller kanskje irritasjon. Hvem vet?

Ikke stuekunst

Susanne Christensen er kunstnerisk ansvarlig for utsmykningsprosjektet. Det var hun som foreslo elektronisk kunst og kollega Hege Tapio til å gjøre jobben. Medlemmene i den regionale utsmykkingskomiteen var enige med henne. - Ganske friskt, sier Hege Tapio.

Hun lager ikke kunst som kan selges gjennom gallerier og henge over sofaene i de tusen hjem. Kunstvideoer og elektronisk kunst vises helst fram på utstillinger. I heldigste fall kan kunstneren få solgt til en offentlig institusjon, eller tildeles et offentlig utsmykningsoppdrag som det ved Byterminalen.

Detox

Men Hege Tapio har travle dager. Dette året er hun aspirant i Stavanger Kunstforening. Det betyr to dager i uken der, tre dager til å drive IoLab; det elektroniske kunstnerverkstedet i Stavanger. Dessuten skal hun være lokal kurator for Detox, en elektronisk kunstutstilling arrangert av Riksutstillinger på Tou Scene og Stavanger sentrum i august/september i år.

Detox representerte noe helt nytt da den ble arrangert for første gang i 1999. Da ble utstillingen vist i Rogaland Kunstmuseum. Men det har skjedd en del med den elektroniske kunsten de siste årene. Hege Tapio mener årets Detox vil bli mer mediekritisk, mer politisk, enn i 1999. Det nytter ikke lenger bare å vise fram spennende elektronikk, kunsten må ha et innhold.